De fleste kvinner med diastase som ikke har grodd, beskriver det samme morgenritualet. Du står foran klesskapet. Tar ut plagg og legger dem tilbake. Griper automatisk etter toppen som skjuler mest, i stedet for den du egentlig har lyst til å gå i.
Den tettsittende kjolen havner bakerst i skapet. Jeansen som før gikk igjen, blir liggende i hylla. Hvert antrekk blir et regnestykke – ikke om stil, men om hva som skjuler magen best.
Dette ritualet handler ikke om forfengelighet. Det er den synlige, daglige prisen for et strukturelt problem ingen ga deg en løsning på. Magen endrer hvordan du kler deg. Hvordan du står på bilder. Hvilke anledninger du gleder deg til, og hvilke du gruer deg til.
Den gode nyheten er at det ikke er permanent. Bukveggen kan lukke seg. Og når den gjør det, forsvinner morgenregnestykket. Ikke fordi du har lært deg å akseptere magen, men fordi magen endelig har endret seg.